Norske tog på rett spor

For samtlige aktører innen norsk persontogtrafikk er det dette innsatsen til syvende og sist handler om, og i Norske tog AS har vi ett overordnet mål for virksomheten: Vi skal bidra til en attraktiv persontogtrafikk i Norge, og til «Det grønne skiftet».

I denne årsrapporten presenterer vi vårt første årsregnskap som selvstendig selskap. Materiell­selskapet AS ble skilt ut som datterselskap i NSB i 2016 og satt på skinnene som selvstendig aksjeselskap under Samferdselsdepartementet i 2017. I løpet av det året vi nå rapporterer for, har vi gjort mye for første gang, og vi har løst små og store oppgaver for å etablere virksomheten. For oss som nå utgjør organisasjonen i Norske tog AS, har det vært et innholdsrikt og utfordrende år. Vi har fått være med på å legge til rette for en ny konkurransesituasjon som skal gi større dynamikk, nytenkning og kundeorientering i persontogmarkedet og best mulig effekt av den statlige ressursinnsatsen i jernbanesektoren.

Vår oppgave i dette er viktig. Norske togs oppdrag er å anskaffe, eie og forvalte tog­materiell for utleie til operatører som kjører persontog i Norge. Det er en nøkkelrolle, og spesielt viktig er denne rollen i et lite land som skiller seg fra andre og større markeder på grunn av mer krevende klima og terreng og en infrastruktur som gir spesielle muligheter og utfordringer. Spesial­kompetanse på særnorske forhold er helt avgjørende når togmateriell skal anskaffes og forvaltes. Togpassasjeren på perrongen har sjelden eller aldri dette i tankene, men toget han eller hun venter på, har vært gjennom en serie med tekniske tilpasninger for å være egnet for norske forhold.

Derfor er det også en forutsetning for den nye konkurransesituasjonen at operatørene skal ha lik tilgang på togmateriell tilpasset den virkeligheten de skal kjøre i.

Da Norske tog ble etablert som selvstendig materiell­selskap, overtok vi en flåte med til sammen 18 typer kjøretøy, inkludert under­serier. Standardisering til færre typer kjøretøy er et sentralt mål for Norske tog, og vi har foreløpig identifisert tre hovedklasser: lokal, region og langdistanse. En slik standardisering av flåten skal sikre nødvendig fleksibilitet, både i utlysningen av konkurranser og i tilpasningen til fremtidig passasjervekst.

For å gjennomføre den omfattende reformen i norsk jernbanesektoren er vi mange som har brukt mye tid og krefter på prosess og etablering av nye systemer i året som har gått. Dette har vært en nødvendig investering, og slik jeg vurderer det, går samhandlingen seg til.

Internt i Norske tog har vi gjennomført en omfattende strategiprosess som har engasjert hele organisasjonen og som har satt tydelige mål for virksomheten. I den nye arbeidshver­dagen måles vi nå på en rekke indikatorer som til sammen dekker hovedmålene sikkerhet, tilstrekkelig tilgang på sikre, pålitelige og tids­riktige kjøretøy, kundetilfredshet, lave finansierings­kostnader og fornøyde medarbeidere. I denne rapporten viser vi frem gode resultater.

Norske tog har gode økonomiske resultater, med et driftsresultat på 268 millioner kroner i 2017 og et resultat før skatt på 152 millioner kroner. Dette gir en avkastning på bokført egenkapital på 6,3 prosent. Selskapet har høy kredittrating og lave kostnader ved lånefinansiering, noe som er helt avgjørende i og med at investeringsbehovet skal dekkes gjennom låneopptak, i tillegg til tilførsel av kapital. Norske tog legger til grunn at det ikke skal tas ut utbytte fra selskapet, og at oppnådd overskudd brukes til å investere i nye tog.

Videre har vi god kundetilfredshet, og våre med­arbeidere gir uttrykk for at de er mer fornøyde nå enn før reformen. I løpet av 2017 har vi mottatt 10 nye FLIRT-tog fra Stadler, og flåten er økt til totalt 91 togsett. Innstillinger på grunn av feil på kjøretøyene er redusert med en fjerdedel og utgjør nå 2% av totale innstillinger.

Norske tog er på rett spor, med andre ord. Eller er vi det? Norske togpassasjerer er jevnt over fornøyd, men samtidig langt mindre fornøyd med noen togtyper enn med andre. Aller minst fornøyd er de med de gamle lokaltogene av type 69 som fortsatt går i trafikk på Østlandet. Svært mange av landets togpassasjerer har dessuten sine daglige reiser der flaskehalsen er trangest. Lokaltrafikken gjennom hovedstaden har betydelige utfordringer i form av begrenset kapasitet, og togsettene som skal dekke det raskt voksende trafikkbehovet i denne delen av landet, må være i stand til å utnytte mulighetene maksimalt. Dette handler blant annet om høy transportkapasitet, effektive stasjonsopphold og kort snutid.

I meldingen til Stortinget om jernbanereformen (St.meld 27 (2014-2015) På rett spor) står det ganske nøkternt å lese at det «tar lang tid fra tidlig utredning til nye tiltak er gjennomført og et nytt togtilbud kan tilbys de reisende.» Dette er en realitet vi må forholde oss til og planlegge for.

Ved inngangen til 2018 er vi i Norske tog først og fremst opptatt av å se fremover. Vi har et viktig samfunnsoppdrag, og vi har en høyt kvalifisert og sterkt motivert organisasjon som mer enn noe annet ønsker å bidra til det overordnede målet for hele sektoren: Å løse passasjerenes behov. Slik vi ser det, er en nødvendig forutsetning for dette at vi kommer raskt i gang med de investeringene som er viktigst for togpassasjerene i årene fremover.

I løpet av 2018 vil vi få levert togsett nr 100 av de 125 FLIRT-togene vi til nå har bestilt fra Stadler. I løpet av året må vi i tillegg beslutte om vi skal utnytte den siste delen av opsjonen på totalt 150 FLIRT-tog. Deretter vil den neste store beslutn­ingen for den norske persontogflåten handle om nye lokaltog.

Kort sagt er neste store oppgave å bestille gode lokaltog som kan dekke behovene i årene som kommer.